«Rommet er bare tjue kvadratmeter, én rørsløyfe er nok.» Det er lett å si, men rørlengden som får plass i gulvet, overrasker ofte. Med femten centimeter mellom naboføringene trengs omtrent 133 meter rør til tjue kvadratmeter. Da er veien fra fordeleren og tilbake ikke medregnet. Nettopp derfor er det ofte mer hensiktsmessig å dele et slikt rom i to hydraulisk separate kretser.
Dette er ingen universell regel for alle rom på 20 m². Røravstanden velges etter varmebehov og gulvkonstruksjon, og antall kretser kontrolleres mot rør, vannmengde og trykktap. Her går vi systematisk gjennom ett tydelig definert geometrisk eksempel, slik at metrene i kostnadsoverslaget får et forståelig grunnlag.
La oss først avklare arealet
Beregningen bruker arealet som dekkes med rør, ikke nødvendigvis hele arealet på eiendomstegningen. Man må kjenne plasseringen av faste konstruksjoner, trapper, utstyr og andre uoppvarmede felt. Løsningen avhenger av konstruksjon og prosjekt. Trekker man uten videre fra alle møbler, kan den aktive flaten bli så liten at den pålegges en uoppnåelig effekt.
La oss i dette eksemplet ha akkurat 20 m² aktiv gulvflate. Røret legges med omtrent jevn avstand på 15 cm. Avstanden til fordeleren, målt langs den planlagte faktiske rørveien, er fem meter én vei. Tilførslene regnes her som en egen føring, slik at arealet deres ikke også telles i romarealet.
Hvordan får vi 133 meter?
Den forenklede sammenhengen mellom areal og avstand er L ≈ A / s. Avstanden må oppgis i meter: 15 cm er 0,15 m. Da blir 20 / 0,15 ≈ 133,3 m. Resultatet beskriver røret i gulvflaten, ikke hele sløyfen som begynner og slutter ved fordeleren.
Et enkelt bilde: i en stripe på én meters bredde får man plass til litt over seks parallelle rørføringer. Hver har en lengde. Når hele romarealet summeres, blir det raskt mange meter. I den faktiske tegningen påvirkes nøyaktig lengde av svinger, randsoner, innganger og uregelmessig form. Anslaget er derfor til planlegging, ikke til å kappe rør uten en tegning.
Hvorfor beregnes tilførslene for hver krets?
Hver krets må gå til rommet og tilbake. I eksemplet er det 2 × 5 = 10 m. Dekkes hele arealet med én sløyfe, blir totalen omtrent 143,3 m. Ved deling i to like store deler får hver omtrent 66,7 m i gulvet og sine egne 10 m tilførsel. Resultatet er to kretser på omtrent 76,7 m, med samlet rørlengde på omtrent 153,3 m.
| Alternativ | Rør i rommet | Alle tilførsler | Samlet mengde |
|---|---|---|---|
| Én krets | 133,3 m | 10 m | 143,3 m |
| To kretser | 133,3 m | 20 m | 153,3 m |
To kretser bruker mer rør fordi begge må frem til fordeleren. Separate, kortere sløyfer kan likevel være mer hensiktsmessige hydraulisk. I Danfoss' veiledning vurderes også tur- og returtilførsler separat fra føringen i den aktive flaten.
To kretser betyr ikke to termostater
Hvis begge sløyfene varmer samme rom, kan de styres etter rommets samlede behov dersom styringssystemet er laget for det. De har likevel to grener på fordeleren og hver sin prosjekterte vannmengde. Montøren må merke begge tydelig, slik at eieren om ett år vet mer enn at «to av dem hører til stuen».
Sonenes plassering er også viktig. Hvis én krets dekker randsonen langs et stort glassparti og den andre en indre del, betyr lik geometrisk lengde ikke nødvendigvis lik varmebelastning. Prosjektet må forklare hvordan effekten fordeles, og hvordan vannmengdene skal reguleres. Tallet to er ikke et ferdig prosjekt, bare et begrunnet første alternativ.
Hvorfor er det ikke nok å lese «opptil 100 meter»?
Praktiske lengdeanbefalinger avhenger av diameter, veggtykkelse, nødvendig vannmengde og pumpens driftspunkt. En lang krets med liten vannmengde er ikke samme situasjon som en like lang krets med stor vannmengde. Man kan ikke med én setning slå fast at alle lengre sløyfer vil svikte, eller at alle kortere vil virke godt.
Det er heller ikke riktig å øke rørdimensjonen automatisk uten å endre konstruksjon og koblinger. Produsentens utvalg av systemer viser at ikke bare diameteren, men hele monteringsmåten varierer. Endelig løsning kontrolleres mot det konkrete systemets tekniske data, ikke et generelt nettråd.
Hva svarer eksemplet ikke på?
Hvis fordeleren plasseres i et annet rom
Mål ikke avstanden i rett linje gjennom veggen, men langs en vei der røret faktisk kan legges. Døråpninger, konstruksjonsdeler og andre installasjoner må omgås. Viser avstanden seg å være ti meter i stedet for fem, blir samlet tilførsel for to kretser førti meter. Samme rom får da omtrent 173,3 m rør, eller omtrent 86,7 m per sløyfe. Fordelerens plassering handler altså om mer enn interiør.
En slik endring er ikke alltid uheldig, men den må inn i tegningen og beregningen. Mange tilførsler i en liten gang må også vurderes med tanke på uønsket oppvarming. Hvis tilførslene allerede er regnet inn i gangens oppvarmede areal, skal de ikke ukritisk legges til en gang til som enda en aktiv flate. Grensene for mengdeberegningen må forklares tydelig på planen for begge rom.
153 meter forteller ikke om rommet får nok varme under kuldeperioder. Det krever byggets varmetap, ønsket temperatur, gulvbelegg og vanntemperaturer. Vi kjenner heller ikke nødvendig pumpetrykk, innreguleringsverdier eller passende betongtykkelse. Dette er forskjellige oppgaver som ikke kan erstattes av én lengdeformel.
Du kan selv kontrollere regnestykket i gulvvarmekalkulatoren. Om grunnlaget for effekten kan du lese forklaringen av varmebehov. Når du får et tilbud, be om aktivt areal, røravstand, hver sløyfes lengde med tilførsler og fordelergrener. Da fremstår to kretser ikke som mersalg, men som en konkret løsning som kan etterprøves.
Informasjonskilder
Du kan lese forklaringen uten å forlate denne siden. Originaldokumentet åpnes bare når du velger lenken til det.